Atollo: Designikonet som ble født over telefon

Historien om Vico Magistrettis Atollo fra 1977 handler om alt annet enn tradisjonelle skisser og kjedelige lampeskjermer. Da den italienske arkitekten redefinerte bordlampens anatomi, skapte han et av modernismens mest gjenkjennelige og udødelige belysningsikoner.

Atollo Bordlampe alle størrelser i opalglass

Når vi tenker på designklassikere, ser vi ofte for oss designere som sitter bøyd over store tegnestuer i månedsvis. Men for Vico Magistretti var prosessen en helt annen. Han var kjent for en ganske spesiell arbeidsmetode: Han satt sjeldent og tegnet detaljerte, tekniske skisser. I stedet ringte han ofte direkte til fabrikken Oluce og forklarte ideene sine over telefon.His filosofi var nemlig helt enkel. Hvis et design ikke var logisk nok til å kunne forklares med rene ord, var det rett og slett ikke godt nok.

Oppgjøret med 70-tallets lampeskjerm

Da Magistretti presenterte ideen til Atollo i 1977, ønsket han å utfordre konvensjonene. Spoler vi tilbake til 70-tallet, ble nesten alle bordlamper laget etter nøyaktig samme oppskrift: en tung fot, en tynn stang og en tekstilskjerm på toppen.Dette syntes Magistretti var uinspirerende. Han valgte derfor å strippe lampen helt ned til tre enkle, geometriske former: en sylinder, en kjegle og en halvkule.Ved å balansere disse tre elementene med arkitektonisk presisjon, skapte han en optisk illusjon. Den tunge kuppelen ser ut som om den svever fritt i løse luften på et knivsegg-tynt punkt.

Foto: Oskar Proctor

Designet for mørket

Men Magistretti stoppet ikke med geometrien. Han designet faktisk lampen like mye for mørket som for lyset.Når du slår på metallversjonen av Atollo, sørger den lakkerte overflaten for at selve yttersiden av lampen blir liggende i dyp skygge. Lyset rettes i stedet hardt nedover mot basen. Lampens form defineres dermed av sine egne skygger, noe som skaper en helt spesiell og dramatisk kontrast i rommet.

To tolkninger av samme ikon: Opal eller metall?

To år etter lanseringen, i 1979, mottok Atollo den høythengende designprisenCompasso d’Oro. Siden den gang har formen forblitt 100 % uforandret, men designet har delt seg inn i to distinkte retninger som skaper vidt forskjellig atmosfære i et interiør:

  • Munnblåst Opalglass: Her er både skjermen og den kjegleformede lampefoten laget i opalt glass. Når lampen tennes, lyser hele kroppen opp. Den forvandles til en glødende, nesten vektløs skulptur som sprer et lunt og diffust lys i hele rommet.

  • Skulpturelt Metall: Aluminiumskolleksjonen – som i dag leveres i alt fra klassisk hvit og sort lakk, til satengbørstet gull, bronse og dyp sort nikkel - gir en langt mer stram og grafisk silhuett. Her er lyset retningsbestemt, og fokus ligger på de arkitektoniske linjene.

Snakk med oss!