The Icons
Historien om Vico Magistrettis Atollo fra 1977 handler om alt annet enn tradisjonelle skisser og kjedelige lampeskjermer. Med denne lampen endret den italienske arkitekten fullstendig på hvordan en moderne bordlampe kunne se ut.
For Vico Magistretti var ikke veien frem til et ferdig produkt lang eller komplisert. Han satt sjeldent og tegnet detaljerte, tekniske skisser ved et tegnebord. I stedet ringte han ofte direkte til fabrikken Oluce og forklarte ideene sine over telefon. Hans filosofi var nemlig helt enkel: Hvis et design ikke var logisk nok til å kunne forklares med rene ord, var det ikke godt nok.
Da Magistretti presenterte ideen til Atollo i 1977, ønsket han å utfordre konvensjonene. Spoler vi tilbake til 70-tallet, ble nesten alle bordlamper laget etter nøyaktig samme oppskrift: en tung fot, en tynn stang og en tekstilskjerm på toppen.Dette syntes Magistretti var uinspirerende. Han valgte derfor å strippe lampen helt ned til tre enkle, geometriske former: en sylinder, en kjegle og en halvkule.Ved å balansere disse tre elementene med arkitektonisk presisjon, skapte han en optisk illusjon. Den tunge kuppelen ser ut som om den svever fritt i løse luften på et knivsegg-tynt punkt.
Foto: Oskar Proctor
Men Magistretti stoppet ikke med geometrien. Han designet faktisk lampen like mye for mørket som for lyset.Når du slår på metallversjonen av Atollo, sørger den lakkerte overflaten for at selve yttersiden av lampen blir liggende i dyp skygge. Lyset rettes i stedet hardt nedover mot basen. Lampens form defineres dermed av sine egne skygger, noe som skaper en helt spesiell og dramatisk kontrast i rommet.
To år etter lanseringen, i 1979, mottok Atollo den prestisjetunge prisen Compasso d’Oro. Siden den gang har formen forblitt 100 % uforandret, men designet har delt seg inn i to distinkte retninger som skaper vidt forskjellig uttrykk i et miljø:
